Et eksempel på det er julaften. Hver jul så lenge jeg kan huske har vi spist fruktsalat til dessert. De aller fleste fruktsalater inneholder eple. Tenk at det er ikke mer enn åtte år siden mamma kom på at kanskje vi kunne ha eplebitene utenfor salaten. Da hadde jeg vært allergisk for epler i syv år. Og selv da måtte bestemoren min minne mamma på det.
Så nei. Det har ikke alltid vært lett. Til jeg oppdaget at jeg kan spise kokte epler. NAM! Det er selvsagt ikke like godt, men det er bedre enn ingenting. Når man da legger til at epler slett ikke er dyrt, kan det jo være riktig så spennende med epler i middagssammenheng. Følgende rett er en rett som virker adskillig særere enn hva den smaker. Jeg husker selv hvor meget jeg rynket på nesen da jeg ble servert en enklere variant av denne. Inntil jeg tok en bit og innså at det smakte veldig godt.
Jeg kommer til å merke de vitale ingrediensene, og så kan økonomien og smak avgjøre hva man har oppi i tillegg av de andre ingrediensene. En annen ting å merke seg er at alle mine ingredienser er tatt litt på øyemål, så det er ikke nødvendig å være pinlig nøyaktig. Fra og med idag heter denne retten What?! Apples and Fish? You Crazy Person!
”WHAT?! Apples and Fish? You Crazy person!”
Tilberedningstid: 15-20 min
Tilberedningstid: 15-20 min
Porsjoner: 1-2
Nok pasta til én porsjon:*< 10,-
1 ts Salt: <1,-